Handlingen er langt over gjennomsnittet forutsigbar, og beveger seg langt over grensen til det banale. Det gjør ingenting. Målsettingen til de som har laget denne filmen er sannsynligvis å underholde, og det får de til.
Vi skal ikke mange minuttene inn i Brett Ratners nyeste pengemaskin for å finne de første heseblesende actionscenene, og intensiteten holdes oppe hele tiden, kun avbrutt av plump situasjonskomikk i beste Mannen med den nakne pistol-sjargong.
Chris Tucker jabber fortsatt uavbrutt, og synger og det som verre er.
Jakten på kinesiske triademedlemmer fører radarparet Tucker og Jackie Chan til Paris. Møtet mellom amerikaner og franskmenn er så ultraamerikansk skildret at det nesten tipper over til lavbudsjettkomedie for fjerne highschoolunger. Ikke uventet får Eiffeltårnet gjennomgå når filmen skal nå sitt actionmessige klimaks, og James Bond og Grace Jones kan bare pensjonere seg når man ser hva slags halsbrekkende tullestunts disse gutta kommer unna med.
Skamløs anglosentrisme og blaute vitser til tross, Tucker og Chan har så mye sjarm og så mange snodige ansiktsuttrykk at den tynne historien kan tilgis. Hvis dagsformen tilsier hjernedød fartskomikk og en dose slapstick-kampsport, kan denne filmen trygt anbefales. Og hvis du ikke liker den, kan du trøste deg med at den varer kort og er fort glemt.
kine.hult@aftenbladet.no