Men regissør Jonathan King er for forelsket i egne grep.
Han har ganske sikkert sett zombieklassikeren til George A. Romero fra 1968, «Night of the living dead», der dødninger ble til levende menneskeetere. De vil spise noen stakkarer som har forskanset seg i våningshuset på en bondegård.
Med slike bilder i bakhodet blir det faktisk morsomt at det nå er snerrende, kannibalske sauer som braser inn dørene på den newzealandske bondegården — for å ete opp husfolket. Mennesker som blir bitt av fårene, forvandles dessuten til blodhungrige sauezombier.
King skal ha ros for den originale måten å utnytte dyrebeskytteres kampsak på. Hvis bonden leier inn forskere som trikser med de firbeinte, mon tro om ikke menneskene fortjener at naturen tar hevn?
Husdyrmiljøet gir regissøren anledning til å iscenesette stadig nye varianter av begrepet blodig farse, som når storyens helter ramler nedi avfallsgropen fylt med innvoller - en sikker vinner hos splatternytere som vil ha sine «uæææh»-øyeblikk.
Men det synes at filmen er en debut. King gjentar zombieangrepene i det uendelige. Ikke alle skuespillerne virker like proffe, og manuset tar noen lettvinte snarveier.
Men smalahåvefans og sauebønder bør kanskje ta seg en tur?
kristin.aalen@aftenbladet.no