Det spanske actiondramaet «Alatriste» presenterer menn slik det var meningen at de skulle se ut, før klærne deres ble sosiale kamuflasjedrakter.
Filmen handler om spanjolenes heltemodige slakterier i Flandern på 1600-tallet (Ay, Marieke, Marieke. Zonder liefde, warme liefde). Mennene har store kapper. De har så store hatter at de utøver lystvold mot himmelen. Først syns jeg Mortensen så ut som en av Dalton-brødrene. Men alle snakker mer høytidelig enn Ari Behn, de har voldsomme sverd med sterke korsformasjoner og så svart skjegg at man antakelig kan få kols av det.
Skreddere bør ikke se denne filmen, for de vil falle om i ekstase. Den delen av det homofile plurarium som elsker klær, bør ikke se den, for de vil insistere på å bli skreddere. Kvinner bør ikke se den, for de vil aldri mer kjøpe Dressmann-shorts til sine menn. Aldri har vel menn vært vakrere enn i Spania på 1600-tallet.
Viggo med muskedunder over hodet stiger av Flander-elva sammen med andre spandater. De geriljerer seg innpå de naive flandatene og beskjærer deres struper i god tid før frostnettene. Mortensen har en sånn hatt som menn med liten penis bruker, og spanjolene truer hverandre på livet på annenhver utpust. Antakelig burde historien vært oppført i Dyreparken i Kristiansand med så bløte konsonanter at man kan dyppe komper i dem eller bruke dem som glidemiddelø for uvillige elefanter.
Her er det bare fascinerende skuespillere, for de ser ut som om de er laget av skjærsild. Dama til Mortensen er som en mynde krysset med Vibeke Løkkebergs ponni.
Alatriste tas av Inkvisisjonen, som var den tids VG. Han vandrer i skyggenes dal mellom husene, det er vakkert og det er gammeldags og uimotståelig estetisk. Her er sommerens nytelsesfilm.