Liam Neeson skal etter sigende ha blitt lei av å spille heroisk actionhelt i utallige "Taken"-filmer. Nå framtrer han i stedet som alkoholisert og desillusjonert leiemorder i New York, en fyr som familien hans har avskrevet og mafiavenner knapt vil snakke med. Bortsett fra gamlekompisen Shawn (Ed Harris), da, en mafiaboss som er vennlig så lenge egeninteresse og ære ikke krenkes.
Mens ukas ungdomsfilm ("Skammerens datter", se anmeldelse) har en naiv løsning på det ondes makt over mennesker, gir «Run all night» en langt mer realistisk tolkning av kampen mellom godt og ondt. Dramaet tester ut om det nødvendigvis må gå slik at barn og barnebarn hjemsøkes på grunn av fedres misgjerninger.
I Shawns tilfelle er svaret ja: Hans voksne sønn bukker under fordi han trasker helhjertet etter i farens skurkaktige fotspor. Men hva da med Mike, sønn av Jimmy? Er det mulig å holde sin sti ren og leve et anstendig familieliv når faren (som også er farfar) sitter fast i mafiaklisteret?
Superstilig bildebruk Etter et skjebnesvangert oppgjør i kretsen rundt Shawn må Jimmy og Mike flykte nattestid gjennom Brooklyns slitte bakgater. For en flukt! Regien til Jaume Collet-Serra er lekker, klippingen kjapp og det estetiske formspråket superstilig. Flotte hvilebilder av New York by night gir en heftig urban følelse, men også visuell hvile mellom slag-, skudd— og drapsscener, biljakt og intens katt-og-mus-lek mellom gangstere, politi og forfulgte.
Tidvis går tankene til «Gudfaren»-trilogien med sine nådeløse oppgjør og moralske valg. «Run all night» er blitt en helstøpt og severdig film om det å ødelegge livet med lovløshet eller berge det ved å velge det gode.