Will Ferrell er blant de skuespillerne som lettest får meg til å le, også i de halvgode og direkte dårlige filmene han har medvirket i. "Get hard" er imidlertid så grenseløst teit at latteren setter seg grundig fast i halsen.
Ferrell spiller den dumsmarte aksjemegleren James King som blir feilaktig dømt for svindel. Dommeren vil statuere et eksempel, og dømmer ham til ti år i distriktets mest brutale, statlige fengsel. På dette tidspunktet ville nok de fleste oppegående mennesker forsøke å renvaske seg, men Kings angst for fengsel generelt og homofile medinnsatte spesielt opptar hele hans ellers så store hjernekapasitet. Derfor hyrer han den første svarte mannen han møter til å forberede ham til fengselsoppholdet, fordi han automatisk går ut fra at vedkommende har vært i spjeldet selv.
Heretter får vi en lang kavalkade av sketsjer, den ene dummere enn den neste. Det sparkes i alle retninger, mot homofile menn, mot livsfjerne, hvite rikinger, mot svarte gjengmedlemmer og mot rasistiske motorsykkelgjenger. Ikke minst parodieres den hvite overklassens fordommer mot afroamerikanere, men alt gjøres så usedvanlig uelegant at det verken virker tankevekkende eller provoserende. Regissør Etan Cohen topper det hele med en fullstendig åndsforlatt og klønete finale, som igjen minner om at dette manuset tok farvel med enhver type intelligens ganske få minutter inn i filmen.
Som satire står det til stryk. Som enkel slapstick-humor fungerer det litt bedre, men ikke mye. Det er i det hele tatt lenge siden jeg har ledd så lite av en komedie.