Regi: Yngvild Sve Flikke. Med: Henriette Steenstrup, Hallvard Holmen, Ingrid Bolsø Berdal, Inga Ibsdotter Lilleaas, Anne Krigsvoll. Manus: Gunnhild Øyehaug, Yngvild Sve Flikke. Norge 2015. 1 time 46 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Ungdom/Voksen.
I 2012 var det tid for å le av umodne mannfolk på kino. I år leverer kvinnelige regissører sine ironiske filmbidrag om kvinners livsvalg.
Nylig fikk vi Charlotte Bloms "Staying alive". Med et sårt tvisyn levendegjorde hun tobarnsmoren som opplevde at ektemannen stakk av med en smekker dame på jobben. Selv den forsmåddes barn likte den nye stemoren.
Tre kvinner og en mann
Nå har forfatter Gunnhild Øyehaug og regissør Yngvild Sve Flikke skrevet manus om kvinner i tre aldre: En 23-årig litteraturstudent, en høygravid kunstner oppunder 40 og en kvinne sist i 50-årene som ofret morsrollen for å bli forfatter. Inn i dette flettes en bestselgende forfatter i 40-årskrise. Dermed er karusellen av skjebner i gang.
Mosaikkfilmer har blitt kalt feige fordi man slipper å gå i dybden på skikkelsene. Men den lett raljerende stilen til spillefilmdebutant Sve Flikke, akkompagnert av Øyehaugs lakoniske fortellerstemme, er så full av underfundige og ironiske detaljer at det likevel skapes en rikdom av perspektiver. Bra!
Barn en trussel
Figurene bindes sammen med en tanketråd: Mens maneter i havet blir flere ved hjelp av knoppskyting, strever menneskene med å folde seg ut til trygge individer. Filmens tre kvinner og ene mann har store drømmer om å lykkes, men roter det til for seg. Påtakelig er det at de ikke greier å kombinere kunstneriske eller litterære ambisjoner med et vellykket familieliv. To av kvinnene ser på barn som en trussel mot karrieren.
Sve Flikke har vært heldig med skuespillerne og sin instruksjon av dem. Den mest outrerte rollen – høygravide Trine Jung – tolkes herlig av Henriette Steenstrup. Med sitt store komiske talent utfolder hun seg i spennet mellom det folkelig-vulgære og de særeste ideer om selvutleverende performancekunst. Gled dere til en satirisk sluttseanse som gir et fornøyelig stikk til Bjarne Melgaard himself.
Godt spill
Inga Ibsdotter Lilleaas gjør en utmerket skuespillerdebut som den forknytte studenten Sigrid. Hun forelsker seg i den 20 år eldre forfatterdusten Kåre Tryvle som har latt berømmelsen gå seg til hodet. Fyren spilles usedvanlig godt av Hallvard Holmen der han eksellerer i selvsikre geberder og jålete utsagn for å skjule indre tomhet og tilkortkommenhet. Hvilken bestselgende kollega hadde Øyehaug i tankene da denne figuren ble skapt, mon tro?
Filmens siste krumtapp er Anne Krigsvoll i rollen som en eldre, ensom raddis som brått får medmennesker å bry seg om. Det blir en hjertevarm historie der stavangerskuespiller Andreas Cappelen bidrar fint i en birolle.
Helheten større en delene
Hver for seg er de tre historiene for skisseaktige,
men mosaikken er heldigvis puslet så godt sammen at helheten stadig kjennes større enn delene. At handlingen er tydelig plassert i Trondheim på forsommeren, gir flere scener en lysskimrende stemning. Det svarer til at filmen ikke bare er en ironisk latterliggjøring av menneskene, men også en poetisk fortelling om strevet med å virkeliggjøre sine innerste drømmer.