Monotont, men rystende om israelsk skilsmisse

Israelske Viviane (Ronit Elkabetz) må kjempe for å bli skilt.

Regi/manus: Ronit og Shlomi Elkabetz. Med: Ronit Elkabetz, Menashe Noy, Simon Abkarian med flere. Israel 2014. 1 time 56 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Voksen.

Jeg vet sannelig ikke om man skal le eller gråte ved synet av den forskrekkelige historien om en jødisk kvinne som prøver å bli skilt fra sin mann. Fortellingen om hvordan Viviane må kjempe i årevis i en religiøs domstol, er tragisk og urkomisk på en gang.

I mange kulturer og religiøse samfunn er kvinnen mannens eiendom, hvilket innebærer at han også vokter hennes seksualitet. Mannens ære får en stygg ripe i lakken hvis hun vil skilles, for ikke å snakke om hvilket nederlag det vil være hvis hun finner en ny mann.

Trygler om skilsmisse

Den konservativt troende Elisha hevder at han elsker Viviane, men hun synes han er iskald og uten omsorg. Etter å ha født fire barn og styrt hjemmet etter kompliserte kosher-regler for mat og renslighet, har hun mistet troen, blitt sekulær jøde, flyttet fra ham og ber nå om skilsmisse.

Men nei da. Mens norske jøder kan la seg skille etter sivil lovgivning, er det umulig i Israel. Dermed tvinges Viviane og hennes advokat til en absurd ørkenvandring i en religiøs domstol for å få henne skilt.

Godt spilt

Søskenparet Ronit og Shlomi Elkabetz har skrevet manus og har regien, og Ronit spiller Viviane med sterk og stigende fortvilelse. Regissørene skaper et vell av episoder i rettssalen som viser hvordan ektemannen trenerer saken. De sykeste replikker, styrt av tåpelig logikk (sett med et vestlig, liberalt blikk), framføres av dyktige skuespillere. Slik knuses kvinnens håp om frihet, igjen og igjen.

Til tross for en bitende satire blir det noe monotont over de mange rettssalsmøtene. Jeg griper meg i å savne scener fra livet utenfor, slik iranske Asghar Farhadi gjorde i sin fine skilsmissefilm "Nader og Simin". For øvrig er filmen severdig.