Regi/manus: Tonje Hessen Schei. Med: Brandon Bryant, Shahzad Akbar, Noor Behram, Michael Haas, Clive Stafford Smith, Chris Woods. Norge 2014. 1 time 18 minutter. Aldersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Et nesten like pinlig øyeblikk i Tonje Hessen Scheis dokumentar er når pressesekretæren i Det hvite hus famler etter svar på spørsmålet om dronene dreper så presist som CIA påstår.
Regissøren har etter grundig research intervjuet et vell av aktører for å belyse USAs ømtålige dronekrig. Viktigst er Brandon Bryant, avhoppet dronepilot med posttraumatisk stress-syndrom etter å ha drept 1500 mennesker i Waziristan. Den pakistanske regionen er valgt fordi USA mener at ledende talibanere gjemmer seg der.
Drapene begikk Bryant mens han kikket på en videoskjerm og trykket på skyt-knappen i en bunker i Creek Air Force base i Nevada-ørkenen. "Splash!", der bomber den ubemannede dronen pakistanere samlet til bryllupsfest på den andre siden av kloden. Det er sterkt å høre Bryant fortelle og se hvor plaget han er.
Militainment
Ubehagelig er det også å ta inn begrepet "militainment" om koblingen mellom spillindustrien og militæret. USAs Air force besøker store videospillsamlinger på jakt etter datanerder for å verve dem til dronepiloter. Andy von Flotow, talsmann ved en dronefabrikk, snakker om dronekrigen som en underholdningslek utført av "unge mennesker som liker å smashe" ting. Han gjentar at dronene er så presise at bare fienden blir truffet.
Kontrasten blir slående ved at Hessen Schei følger en pakistansk og en britisk advokat som jobber for å vekke opinionen i Waziristan. Ofrene fotograferes, bilder forstørres til plakater og spørsmål stilles om hvorfor barn, tenåringer og voksne sivile fortjente en slik død. Tallet er kommet opp i over 3600 drepte. Bare 1-2 prosent av dem skal ha vært ledende terrorister, ifølge et anerkjent journalistbyrå.
Krig på avstand
Styrken er at regissøren får fram at dronekrigen endrer moderne krigføring. Men "krigen mot terror" gir tydeligvis CIA og Pentagon en rett til å drepe i et land USA ikke er i krig med. Dronepilotene får ikke vite hvorfor utvalgte personer skal tas av dage. Vi må anta at etterretning beviser at dronene jakter på personer som helt klart er fiender av USA, men bevisene er selvfølgelig gjemt bort i hemmeligstemplede dokumenter.
I dokumentarer om så komplekse tema kan det fort bli mange "talking heads". Hessen Schei kunne droppet enkelte fjes. Andre er rene skup, som da Lawrence Wilkerson, stabssjef til tidligere utenriksminister Colin Powell, går til den etiske kjernen og spør: Når er dette lovlige drap og når er det regelrette mord?
Ulike stemmer
Dokumentarer om kontroversielle spørsmål kan fort bli kampanjejournalistikk. Hessen Schei er forbilledlig nøktern i måten hun lar ulike stemmer komme til orde på, dog uten å miste den kritiske vinklingen mot makta som rår.
Synd bare at hun fristes til å konstruere et sluttbilde som ikke er dokumentarisk, men et tenkt videobilde av et droneangrep på en wazirisk landsby. Det bryter med filmspråket hun for øvrig har holdt seg strengt til. Men alt i alt er dette en viktig film.