De som gleder seg til porno, heftig erotikk og nakenhet: skuffet.
De som så for seg Jax fra Sons of Anarchy aka Charlie Hunnam i hovedrollen som Christian Grey: skuffet.
De som offentlig har fryktet maktmisbruk og/eller skal aksjonere utenfor kinoen: "skuffet".
BDSM-entusiaster: veldig skuffet.
De som ikke trenger å bli skuffet er de som leste boka, syntes temaet og selve romansen var pirrende, men den litterære kvaliteten platt. For på mange måter er filmversjonen mye bedre fortalt enn boka. I hvert fall som romantisk drama. Filmen gir en fin ytre skildring av hvordan en romanse utvikler seg, pakket inn i vakre mennesker og ekstremt luksuriøse omgivelser.
Til å være en mann som sier "I don't do romance, and I don't make love. I fuck. Hard.", begir Christian Grey (Jamie Dornan) seg ut på usedvanlig mye koseklining og romantiske datingopplevelser. Sexscenene er både overraskende få, dydige og "vanlige".
Og innvendinger fra kritiske røster i BDSM-miljøer og feministgrupper er helt klart tatt hensyn til på veien fra bok til film: her er ingen tvang, her brukes det stopp-ord, og her er ingen alminneliggjøring av vold i parforhold. Tvert imot, faktisk. Når det gjelder å gå utenfor egne grenser, gjør Christian det i mye større grad enn Anastasia. Og etter at Greys dominante tilbøyeligheter kommer for dagen, blir det mye argumentasjon for og mot. Det snakkes altså mye, men utføres lite.
For dem som ennå ikke har fått med seg hva "Fifty shades of Grey" handler om: Den unge, ganske så alminnelige og jomfruelige litteraturstudenten Anastasia Steele innleder et heftig forhold til den unge, kjekke milliardæren Christian Grey. Men så viser det seg altså at Christians seksuelle preferanser ikke passer inn i det bildet Ana har av romantikk og kjærlighet.
Filmen har to problemer: Jamie Dornan gjør sitt beste, men er en dukkepen liten fyr som mangler den råskapen og utstrålingen som trengs for at vi skal tro på karakteren Christian. Du tror bare ikke på at denne fyren er en 27 årg gammel selvskapt milliardær. Dermed over på problem nummer to: kjemien mellom Christian og Ana, den som gjorde boka til en sitrende opplevelse selv uten SM-sex, blir heller ikke troverdig nok.
Derimot er unge Dakota Johnson en positiv overraskelse som Anastasia. Hun er akkurat så alminnelig og sjarmerende-søt at kvinner kan identifisere seg med henne. Tenk å trollbinde en sexy milliardær slik at han er villig til å forandre seg fordi han begjærer dem så høyt! Hverdagskvinnens våte drøm.
For det er egentlig dette "Fifty shades of Grey" er: en tradisjonell Askepott— eller Skjønnheten og udyret-historie om å være den utvalgte, og om å endre udyret med sin kjærlighet. Gjendiktet for kjønnsmodne, kåte kvinner. Men ikke sexy nok. Og bare en blek kopi av Adrian Lynes "9 1/2 weeks" fra 1986. ## Les også: