Regissør Spike Lee har laget en original vri på det perfekte bankkupp, men sauser det til med unødvendig vold. Jeg tenker ikke på den ytterst truende oppførselen til bankraner Dalton Russell, men på en underlig bildelegging av hvor ille det kunne gå dersom-hvis-så fremt-i fall politiet stormer et banklokale for å befri 50 gisler.
Må Hollywood la blodet sprute også når ingen skades? Nå ja, det er en bagatell i helheten, men den irriterte meg plutselig. For egentlig lykkes Lee riktig godt med å lage en lurevri på den velkjente fortellingen om den maskerte raneren, de dødsredde gislene og politimannen som skal forhandle. Ikke mye bør røpes. Ransofrene står i kø en vanlig formiddag i Manhattan Trust-banken på Wall Street i New York.
Brått er lokalene kontrollert av fire ranere. Snart er metropolens politistyrker på plass utafor. Men det finnes en hemmelighet i komplottet, min santen. Selveste Jodie Foster snakker seg inn banken med spesialtilbud fra byens privilegerte sirkler. Hun skaper en skikkelse som oser av verdensvant selvtillit.
Selvsikkerhet er det også rikelig av hos de andre hoved8rolleinnehaverne. Raner Russell spilles av en stort sett maskert Clive Owen, forhandleren av Denzel Washington. Spenningen dem imellom ligger på det psykologiske planet og minner om rivaliseringen mellom skurk Robert De Niro og detektiv Al Pacino i «Heat».
Bra spill. Respekt er den viktigste verdien i livet, påstås det i en sluttkommentar. Om de vettskremte gislene vil skrive under på en slik påstand i ettertid, kan vel betviles.
kristin.aalen@aftenbladet.no