Rølpefaktoren er utvilsomt høy når Bjørn Fast Nagell skildrer en gjeng fotballfans fra Fredrikstad. Heldigvis greier regissøren å få oss interessert i gutta på tur.
Bilmekkerne fra Ed-garasjen drømmer om å stille ølvommene sine til skue påmalt N-O-R-W-A-Y. Det skal skje på tribunen i Tyskland der de har tenkt å heie vilt når Åge Hareides landslag får spille mot de beste lagene i fotball-VM (i år, vel å merke!)
Manusforfatter Pål Sparre-Enger lykkes med den helt nødvendige lagoppstillingen midt blant ølglass og patriotisk gauling, nemlig å vise at kameratene har særtrekk. Én sliter med alkoholproblemer, en annen har aldri hatt dame, en tredje skjønner ikke at kona er det beste han har, en fjerde har et privat, hemmelig ærend i Tyskland, en femte er konstant sulten.
Så dribler Sparre-Enger og Fast Nagell av gårde med et ujevnt lag.
Hysterisk overspill trekker ned i startscener med dumme skurker og ei galen mor på sykehjem. Omsider blåser regissøren elendigheten av med en festlig, elektrisk salutt. Så kan roadmovien begynne, attpåtil med en uskyldig frikirkegutt (og festbrems) med i bilen. Poenget er billig, men utføres etter hvert med stil.
Kamerater – denna gjengen? Fast Nagell får fram hvordan vennskapet preges av høyrøstet krangling, men også av en fundamental solidaritet når noen utenfra ypper seg.
Dette er mannfolk som sjelden setter ord på annet enn fotballfølelser. Men regissøren tvinger dem inn i situasjoner der de faktisk lærer noe om ekte kjærlighet.
De seks-sju amatørskuespillerne gjør ujevne prestasjoner og roter seg opp i mye tøv. Men etter hvert kommer jeg på parti med dem, ler av dumhetene, men koser meg også med de enkle gledene og store seirene de opplever.
Så må man beundre at Fast Nagell (godt hjulpet av produsent Harald Zwart) i filmkampens sluttminutter setter VIP-spillere inn på banen – som smukkasene Ari Behn og Chelsea-trener José Mourinho – uten at det blir påtatt, snarere riktig morsomt. Kjendisfaktoren utnyttes grenseløst når diverse damefjes fjaser rundt som pausefyll. Det blir i meste laget når endatil Tufte IL glir ut av heisen, men la gå.
Alt i alt har Fredrikstad-filmfolket levert en folkelig og varm studie av mannfolkkultur. Uten at det hele bare blir dumt.
kristin.aalen@aftenbladet.no