«Zathura» er en slags space-toer av «Jumanji», og et hus i fri drift gjennom verdensrommet slår garantert luft-tomheten ut av en dyrehage.
Filmen starter med forståelsesfull superpappa Tim Robbins og to brødre som ikke utstår hverandre. Siden pappaer av og til må på jobb, blir kranglefantene sittende aleine hjemme med et nifst-mekanisk spill de fant i kjelleren. Når Zathura starter, bombarderes stua med tusen små-meteorer og én stor i en kulestorm som kan minne om «Bonnie and Clyde». Det er herlig. Der hvor plenen og forstads-Amerika opprinnelig lå, svever nå Saturn uforstyrrelig, og det viser seg at brødrene må spille spillet sammen for å komme hjem. Moral. Moral.
«Zathura» er en skjønn spesialeffektfilm som tar ordet romfart på alvor ved at værelsene virkelig er på tur. Tim Robbins' litt bisarre funkisvilla blir utsatt for det som i amerikansk TV kalles «radical redecorating». Underveis møter ungene dinosaurenes astronauter og utsettes for et fotogent utvalg av forferdelser og farer. Den eneste hjelpen får de fra en newageonaut med visdomsord om familien og framtida, og så går alt forsåvidt som det skulle, for det viktigste for en amerikansk seksåring er tross alt å kunne ta i mot en ball.