Men storyen om gangsteren som forsøker å bli en anstendig rapper, spiller for mye på grov vold.
Den kyniske voldsbruken blant narkolangere i svarte bydeler i New York kan sikkert være så ille som regissør Jim Sheridan skildrer den. 12-åringen Marcus opplever at moren hans drepes brutalt av noen i miljøet. Det gir bra autentisitet at hovedrollen spilles av rapartisten Curtis «50 cent» Jackson.
Men den nesten to timer lange filmen blir etter hvert for klisjéfylt. Gåten om hvem faren til Marcus er, gjetter man svaret på lenge før avsløringen kommer. Narkogjengledere kappes om å ta hverandre, eller bruke sine småslaver til å hevne seg. Regissøren burde skåret ned på en del av oppgjørsscenene.
Et lyspunkt i elendigheten er søte Joy Bryant som spiller kvinnen i Marcus' liv. Men heller ikke denne rollen løftes himmelhøyt over de figurer vi kjenner fra utallige filmfortellinger med lignende tema.