Uff da, tenker du, kan det komme noe morsomt av et manus om en prestefrue som er dypt frustrert over mangel på kjærlige grep fra ektefellen? Han på sin side er oversnill mot menighetens gamle damer som vil ha oppmerksomhet rundt bagateller.
Jo, regissør og manusforfatter Niall Johnson har skapt en artig liten familiekonstellasjon. Med på laget har han fått drevne Kristin Scott Thomas. Hun stønner og surmuler over mangel på ømhet og går meget langt inn i armene på den glatte golfinstruktøren (Patrick Swayze).
Rowan Atkinson, som vi selvfølgelig sliter med å ta helt på alvor i rollen som britisk landsbyprest etter hans komediestunt gjennom mange år, framtrer nå likevel brukbart troverdig. Men manuset gjør ham vel umoderne. Dagens prester har da for lengst fått med seg at «Høysangen» i Bibelen skildrer lidenskapelig sex?
Og hvis du lurer på hvorfor filmen heter «En hushjelp til besvær», så er svaret at supererfarne Maggie Smith entrer prestegården med uvanlige hensikter. Hennes slagferdighet vekker etter hvert atskillig latter. Stilig at det skapes rollefigurer som gir rom for en kvinne godt oppi årene til å utfolde sitt brede register.
Manuset går litt over stokk og stein mot slutten, og damen i menighetens blomsterarrangementskomité får mase litt for mye. Men til slutt haler regissøren det i land på akseptabelt vis.
Som sagt — blott til lyst!
kristin.aalen@aftenbladet.no