Derfor bare generelle utsagn: Svenske Mikael Håfström har laget en original og stilig thriller.
Og så dette, da: Clive Owen er råkjekk. Men, akk, hvilken skrekkelig nedtur han gjennomgår, sammen med damen han møter på pendlertoget inn til storbykontoret i Chicago: Jennifer Aniston.
Det blir kontoristens mareritt, spør du meg. Thrilleren følger en bibelsk oppskrift: Syndens lønn er døden. Er du utro, får det fatale følger. Men også andre bedrag kan ende med skudd i brystet, kniv i magen.
Han heter Charlie, jobber som reklamemaker, hun presenterer seg som Lucinda. Begge er gift, har hver sin datter, begge dras mot hverandre for å slippe hverdagens traurigheter.
Jeg sier ikke mer. Flørtescenene er lekkert spilt. Avsporingen mot kaos er snedig uttenkt.
Så følger vold, blodig og rå. Chicagos farligste gater er ikke laget for naive mannfolk som Charlie. Etter min smak kunne Håfström antydet noe mer i de voldelige scenene. Men sannelig, han lykkes i å overføre til tilskueren de følelser av fornedrelse og fortvilelse som ofrene opplever.
Bruker du hodet underveis, aner du hvilke ugler mosen skjuler. Håfström legger ut akkurat nok spor til å la oss innse at ikke alt stemmer i den verden som oppstår mellom Owen, Aniston og brutale Vincent Cassel.
Bare i det siste sluttoppgjøret surrer regissøren det til og blir for kryptisk. Hvorfor befinner en av aktørene seg i fengselet der den siste hevnscenen utspiller seg?
Kanskje min oppmerksomhet kjørte feil ett sekund. For øvrig styrer Håfström sin avsporing med mesterlig hånd.
kristin.aalen@aftenbladet.no