Det kunne kanskje blitt en kult smågangstersk polysvindler-film.
Men. Cusack er så nedfor at det er såvidt han klarer si bokstaven øh. Thornton repeterer den småbannende, slankende julepersonligheten sin. Begge ser ut som om de venter på at jomfru Maria skal vise seg på himmelen sånn at den virkelige filmen kan begynne. Maria uteblir. Filmen begynner aldri.
Cusack spiller mafia-medhjelper, Thornton er pornohandler med stor overbevisning. De har stjålet to millioner dollar fra sjefen i Wichita og bruker julenatta til å vente på det rette tidspunktet til å stikke av. Connie Nielsen hvisker rårustent fra trekkfullt desember-undertøy og sniker seg så tett på halvdyre gangsterdresser at hun kan kurere krabber. I melankolsk, gammeldags taperkrim som dette er alle damene horer, alle drinkene lunkne og billige, alle nettene regnvåte, alle mennene lukter stramt av spy og harry-parfymer og nesten ingen skal overleve, for det finnes ikke vennskap og det finnes ikke kjærlighet og ikke julenissen heller.
Bare «hva så?» finnes. Og hva så?