«Wrong turn 4: Bloody beginnings»: Amerikansk splatterskrekk. 2011. 1 time, 33 minutter. 15 år. Regi: Declan O’Brien. Med: Sean Skene, Dan Skene, Scott Johnson, Jennifer Purdavick, Tenika Davis.
Vi er i West Virginia 1974. I Glenville Sanatorium finnes pasienter med misdannelser som følge av sosial isolasjon og innavl, et slags Ullern. Etter detaljert moroslakt av terapeut og lege beveger filmen seg til 2003, da studentene i WV slapper av med jovial smilesex før de drar til Aspen på snøscooter-ferie. Ja, de tar feil vei. Det fører dem til det nedlagte sanatoriet som myndighetene tydeligvis har overlatt til de tre Ullern-brødrene som spiste foreldrene. Vi vet alle hva som vil skje med studentene. De blir til fondu-kjøtt. Nei, det var ikke en spøk.
For mange år siden kom «Motorsagmassakren» på VHS i Norge og forårsaket en religiøs vekkelse som spådde nasjonens undergang. I forhold til «Wrong turn 4» var Tobe Hoopers splatter akseptabel barnevakt-underholdning, en film som noen kunne gitt Knut Arild Hareide i bryllupspresang uten at det ville virke merkelig.
Mye har forandra seg. For eksempel er den tøffeste actionstudenten ei svart, lesbisk jente med sommerfugl-tunge og gymlærer-kropp. Sånn var det aldri før. Dessuten har ikke de Blekkulf-snille overklasse-ungene samvittighet til å tenne fyr på morderne som laget suppe på kameraten deres. Sånn var det heller ikke før.
Filmen er spennende, men vanskelig å se på.