.. og alle vi som grine kan, vi hører

"Hamilton": Svensk thriller. 2012. 1 time, 40minutter. 15 år. Regi: Kathrine Windfeld. Med: Mikael Persbrandt, Seba Mubarak,Pernilla August.

Denne svenske thrilleren er to ting. Den er ganskespennende, og den er en Golgata-vandring i skandinavisk selvfornedrelse, etslags flagellant-prosjekt. Den svenske spionen kommer fra Jan Guillousparanoiske sekstitalls-progressivitet. Guillou liker ikke egentlig spioner, oghan bruker Hamilton til å ta dem fra innsida. Figuren er en trojansk vallak.

I denne filmen er alle mennene usympatiske, unntatt denmørkhuda varsleren i Afrika. Alle kvinnene er storarta: Pernilla August spilleren integritetssterk statsminister, Seba Mubarak er en heltemodig PLO-kvinne,Liv Mjønes spiller den eneste stilige etterforskeren, Fanny Risberg er denvakre, seriøse og bekymra legen som det går så dårlig med. Svensker er åpenbartog uhelbredelig gynofobe. De er redde for at kvinnene skal bli sinte på dem,derfor blir damene båret forsiktig som råtnende eggekartong gjennom et oppdiktapatriarkat. "Carl har dødad en kvinna", sier politidama. Ikke dreptet menneske. Nei, verre enn det.

Filmen er raskt og kontant regissert, men den kvinneligeregissøren har gjort om mannfolket Mikael Persbrandt til en smågrinendeskyldbærer med triste julekule-baller og umusikalske motforestillinger.

Friluftsglad filosofilektor? Nei. Mikael Persbrandt redder verden.