Chinese take-away
Drama. (Un cuento chino). Argentina/Spania 2011. Regi og manus: Sebastian Borensztein. Med Ricardo Darin, Ignacio Huang, Muriel Santa Ana m.fl. Lengde: 1 time 36 min. Aldersgrense 11 år.
Han er en firkanta og gretten mann, Roberto. Han driver sin jernvarehandel, der skruer og spiker selges i løs vekt, på ekstremt pedantisk vis. Han hedrer sin avdøde far og mor på absurd vis. Han samler på avisutlipp med bizarro-nyheter om snodig, absurd død. Han følger sine rutiner til punkt og prikke. Han nekter å innse at naboens søster Mari elsker ham. For Roberto vil være i fred. Fortsette å være en trykkoker av undertrykt aggresjon og bitterhet.
Men så. Roberto kommer over en forkommen ung kinesisk mann, ankommet Argentina på jakt etter sin onkel. Han kan ikke et ord spansk. Robertos samvittighet tillater ikke annet enn motvillig å ta seg av den fomlete og tafatte Jun. Mange språklige og byråkratiske prøvelser senere er mye forandret. Mest for Roberto.
Den klassiske historien om en indre reise ut av vanenes tvangstrøye og inn i en lysere framtid er lett gjenkjennelig og ganske så forutsigbar. Fortellertempoet er langsomt, med vekt på de små detaljene i hverdagslivet. Humoren er av den underfundige typen. Midtveis blir detaljene så små og tempoet så dvelende at det er fare for at vi mister litt interessen for Roberto og Jin. Men glitrende skuespill, fiffige rollefigurer og et godt og snedig manus gjør at «Chinese take-away» likevel styrer fint unna klisjéfellen, og til og med makter å overraske oss med stadig flere absurde vendinger.
Og 55 år gamle Ricardo Darin, sist sett i den fantastiske, argentinske Oscar-vinneren «Hemmeligheten i deres øyne», ruver som den forsteinede Roberto i en rørende og varm film.
«Chinese take-away» har vært en enorm publikumssuksess i Spania og Sør-Amerika, og har vunnet flere priser. Det sies at den er basert på virkelige hendelser. Det er i så fall både selvfølgelig og helt absurd.