"J. Edgar": Amerikansk biografisk drama. 2011. 2timer 14 minutter. 15 år. Regi: Clint Eastwood. Med: Leonardo DiCaprio, ArmieHammer, Naomi Watts, Judi Dench.
Denne filmen må være resultatet av et veddemål: Hva er detverst tenkelige rollevalget i verden? Meryl Streep som Ironman? Justin Biebersom Charles Manson? Nei, jeg vet det: Leonardo DiCaprio som J. Edgar Hoover.Hihi.
Derfor er Clint Eastwoods "J. Edgar" egentlig enLOL-film. En oppgitt OMG. De som har sminket Leo til gammel, har laget enblanding av glemt fjorårssviske på bånn av fruktkorjå og mausoleet i Kreml. Manfår følelsen av at hans åpenbare livslede skyldes flre kilo lateks, mens detegentlig er sånn at mannen led av uhelbredelige morsbindinger og burde værtfødt som chihuahua-hvalp. Dette er en sønn fra Bates' motell. Hvis han ikkestopper ut mammas lik, er det bare fordi håndlaget mangler.
Historien omFBI-legenden er egentlig ganske deilig. Da Hoover kom inn i den generelleverdens-paranoiaen, var det marxistene som sprang rundt og sprengte folk ogting. Det satte sitt preg på den lille speidergutten, så han brukte livet sitttil å forfølge kommunister. Hadde det vært nazister, ville vi følt at han varen helgen. Det var den historien.
Dessuten var han kjønnslig ambivalent, men lot seg ikkeforføre tilstrekkelig av sin vakre venn Tolson.
DeCaprio vandrer rundt i den irrasjonelle rollen som enordblind i biblioteket. Verken Eastwood eller han skjønner egentlig hva filmenskal handle om, for Hoover er et politisk og menneskelig tabu i amerikanskbevissthet fordi han overvåket Kennedys sexliv. Han kan ikke framstillessympatisk. Men mannen på filmen er så puslete at han kunne ha spilt i"Oslo 31. august", så det går ikke an å mislike ham heller.
Tingene tatt i betraktning blir Leos håpløse rolle ganskebra. Det er som når Johnny Depp spiller Edward Saksehånd.