Komedie
Diktatoren
(TheDictator) Regi: Larry Charles. Med: Sacha Baron Cohen, Megan Fox, Anna Faris,John C. Reilly, Ben Kingsley. Manus: Sacha Baron Cohen, Alec Berg, DavidMandel, Jeff Schaffer. USA 2012. 1 time 25 minutter. Aldersgrense: 11år. Egnethet: Ungdom/voksen.
Gir man en komedie tittelen "Diktatoren", må manfinne seg i å bli målt mot den mest legendariske filmen med samme navn:"Diktatoren", Charlie Chaplins berømte parodi på Hitler fra 1940.Sacha Baron Cohens satiretøys blir blekt i sammenligning.
Det er en slags parallell mellomde to filmene. Chaplin levendegjorde en barberer i det fiktive Toumania som i1918 havner på sykehus og slipper ut bare for å oppdage at landet styres av denskremmende diktatoren Adenoid Hünkel. Etter mange forviklinger tar barberenover Hünkels plass.
I Cohens manus starterhovedpersonen først som diktator Aladeen i det fiktive, østafrikanske landetWaadiya, klemt inn mellom Egypt, Sudan og Eritrea. Via forviklinger havner hani et hverdagsliv blant vanlige folk i Brooklyn i New York før han intrigererseg tilbake til diktatortronen i hjemlandet.
Men der Chaplins komedie varlynende intelligent, skremmende og munnet ut i en alvorsfylt appell for å fåUSA med i 2. verdenskrig mot Hitler, nøyer regissør Larry Charles oghovedrolleinnehaver Cohen seg med utdritingshumor myntet på diverse diktatorer.Vi stilles fritt til å assosiere til Irans Ahmadinejad, Nord-Koreas KimJong-Il, Iraks Saddam Hussein og Libyas Muammar al-Gaddafi.
Radarparet Charles/Cohenfornekter seg ikke. Her er rikelig med vulgære scener som når diktatoren skaltale i FN, tisser vannmuggen full med egen urin, drikker og heller overtilhørerne. Ja ja, sukker jeg.
Men under alle vulgarismenefinnes det en smule politisk alvor også i herværende film. De som så Charles ogCohens mockumentar "Borat" (2006) vil huske at satiren like myerammet våre fordommer om USA som våre oppfatninger av Øst-Europa og land somender på -stan.
Det samme grepet – å slå i alleretninger – gjentas nå. Når diktatoren lever et vanlig liv i Brooklyn, blir hankjent med en feminist (Anna Faris) som forsvarer alt fra rettferdig handel tilasylsøkere. Harselasen mot folk som henne er ikke til å overse og byr på noengode iakttakelser, men også mye billig tøv.
Den beste og virkeliglattervekkende fulltrefferen får filmskaperne inn når Waadiyas diktator belæreramerikanerne om hvor lett det er å skape et diktatur bare man brukervanntortur, trikser med valg, lyver for å starte krig, kort sagt, rikelig medeksempler som har heftet ved USA det siste tiåret.
Det gjør likevel ikkeCharles/Cohens "The Dictator" til mer enn en humrefilm utennevneverdig brodd.