«The rum diary»: Amerikansk komediedrama. 2011. 2 timer. 15år. Regi: Bruce Robinson. Med: Johnny Depp, Giovanni Ribisi, Aaron Eckhart,Michael Rispoli, Richard Jenkins, Amber Heard.
Neida, det er ikke «Fear and loathing..», for ingen ting er«Fear and loathing». Den filmen tilhører de ubegripelige fantasiene somromvesnene definerer oss ved om noen millioner år når de fanger opp enVoddler-stream langt ute i det krumma rommet.
Dette er gonzo light. En amerikansk journalist kommer tilPuerto Rico i 1960 for å ta jobb i en amerikansk avis. Han drikker 122minibar-flasker med brennevin og kommer for seint, men Richard Jenkins spilleren kynisk papiravis-redaktør med vardøgersk desperasjon og han godtar altunntatt politisk engasjement og mentolsigaretter.
Johnny Depp har omtrent samme hårfasong som igjennombruddsfilmen «Cry-baby» (1990), han er blitt en 49-åring med skjultekremkaker i kinnene, men han har fremdeles blikket til en eksistensiellkamikaze-vingler. Down in flames! Depp slår seg sammen med fotografen Sala(overvinnende spilt av Michael Rispoli), og flytter inn i et rivningsklart husder Giovanni Ribisi lyder navnet Moberg og lager 470 prosent hjemmebrent menshan avspiller Hitlers taler på grammofon. De som foretok weekend-opphold iKvinesdal på syttitallet vet at menn også ble skapt for så ovale morgener atsola går ned. Siden forfatteren Hunter S. Thompson kunne ha vært den sistegjenlevende SV-er om det ikke var for at han er død, handler filmen også om atDepp blir hyra av tvilsom kapitalist og vil avsløre hvordan amerikanskeutbyttere omgjør et naturskjønt skytefelt til hotell med strand. Aaron Eckhartdriver med det.
Kakser omgir seg ofte med blondiner uten grunnfag i Zalo, ogDepp forelsker seg suicidalt i luksusflørtersken Chenault. Amber Heard spillerhenne så utagerende som en blodruss som forsøker å få dobbeltknuter påeggstokkene.
Historien beveger seg ubesværet mellom Eckharts kontorslottog skurere deler av byen der bølgeblikk smiler i gjørma og lokalbefolkningenhar øyne som aldri ville blitt direktesendt på norsk TV. Depp har hvit stråhatthelt til han blir banka opp. Han er en sånn mann som foretrekker rød kjole påei dame sjøl om hun er forlova med sjefen. Han blir aldri så edru at han ikkekan misbruke konsonanter, men behersker like fullt den vanskeligeenhånds-åpninga av bh-lås, en kunst som egentlig døde i 1972 og gjenoppsto midtpå åttitallet.
Det er derfor du vil se på ham også i en litt vimsete film.