Komedie
Hva om vi alle bodde sammen? (Et si on vivait tous ensemble?)
Fransk-tysk. 1 time, 36 minutter. 11 år. Regi: Stéphane Robelin. Med: Jane Fonda, Geraldine Chaplin, Pierre Richard, Claude Rich, Guy Bedos, Daniel Brühl.
Franske eldrefilmer er ikke som en urinveisreportasje i TV2 Hjelper Deg. Denne handler stort sett bare om utroskap og sex. Ja, og så vindrikking da. Det er overrumplende, uvederheftig sjarmerende med skuespillere som skinner geriatrivelig og sunt.
Det handler om to ektepar og den enslige Claude som har vært venner hele livet, og for å redde den hjertesjuke horekunden fra kjedelig sjukeheim, flytter de alle sammen inn hos Geraldine Chaplin og Guy Bedos. Pierre Richard (som for to mannsaldre siden var den høye lyse) lider av alzheimer med forskrekka barneøyne og ullete byssanlull-hår. Han er gift med Jane Fonda, som dør langsomt i den ytterste hemmelighet. Det franske livet bugner av semi-landlig solhygge og halvfulle hvitvinsglass. Fonda forteller om sexlivet sitt til den unge etnologi-studenten. Claude fotograferer nakne prostituerte og lurer til seg medisinsk uforsvarlig Viagra. Chaplin (eller hennes stand in) rir ømt på Bedos. Og for at fransk kultur skal bli like fullbåren som moden ost, oppdager Richard at Claude var elskeren til begge damene for førti år siden. Mon Dieu, ma grande merde.
Fonda er nydelig, og er i sitt 76. år en av de amerikanske skuespillerne som gir mest glede å se på. Geraldine Chaplin har aldri vært bedre. Pierre Richard er like utilstedeværende i den fysiske verden som han var før, men vakrere.