«Julias øyne»: Spansk grøsser-thriller. 2010. 1 time, 50minutter. 15 år. Regi: Guillem Morales. Med: Belén Rueda, Lluis Homar, PabloDerqui.
I denne bisarre grøsseren finnes det en følelsesmessigintensitet som antakelig kan sammenliknes med vårløsning, solstormer og stjernefødsler.Vi er i Spania. Kvinner har nesebor som traverhester og brystvorter somgolfballer, og ansiktene deres forvandler seg i flamenco-takt. Hvis pulsenkommer under 120, dør spanske filmkvinner antakelig.
Filmen starter med at den blinde Sara blir forfulgt av enmystisk fyr, og så henger hun seg tilsynelatende. Dette føler Julia. Hunstyrter av gårde og finner søsteren. Herligheden — hun har samme sykdommen, hunhar en mistenkelig flegmatisk ektemann som kunne vært et Bergman-spøkelse oghvordan skal dette gå?
Hvorfor blir jeg ikke takknemlig for de vakre, spanskebildene og den overveldende overfølsomheten? Antakelig fordi den ser ut som enslags nasjonal-sykdom eller et litt merkelig bunadsparty for forsømtetoreador-hustruer.
Historien beveger seg slik mysterier ofte gjør når de ikkevet hva annet de skal: Julia vandrer av gårde på leting etter sannheten. Huntreffer en klok og mystisk gammel dame. Hun treffer en mystisk gammel mann somsier at han har noe som tilhørte Sara. Hva skal til for at filmen skal få etklimaks der Julia opplever det samme som Sara gjorde? Vandring rundt omkringskal til. Mystiske kelnere. Sønderrivende mistanker. Utroverdige leger ogplutselige overraskelser.
Filmen blir faktisk ganske intens etter hvert, så den erverd å se.