Fiskerieksperten Alfred Jones (Ewan McGregor) er av den typen som skriver lange rapporter om vårfluer, som har oppfunnet sin egen fiskeflue og går i ett med tapetet både hjemme og på jobb. Og når han blir kontaktet av assistenten til en sjeik fra Jemen om mulighetene for å få anlagt en lakseelv i det arabiske ørkenlandet, ser han bare hindringer. Assistenten Harriet (Emily Blunt) leter derimot desperat etter muligheter. En mulighet for en anglo-arabisk nyhet som ikke innbefatter bombing og død besnærer derimot statsministerens pressesekretær. Plutselig er det utopiske prosjektet mulig, i hvert fall i teorien. Etter hvert baller det også på seg flere storpolitiske konsekvenser. Og selvsagt gjennomgår vår tørre fiskeriekspert en stor, personlig utvikling underveis. Mange skjønne øyeblikk fylt av både smil og tårer loves.
Historien i «Laksefiske i Jemen» er basert på en bestselgende roman av samme navn, og den er egentlig helt skjønn. Den passer bra for den svenske regissøren Lasse Hallström. Han har som vanlig full kontroll på de eksistensielle og følelsesmessige aspektene, kanskje litt i overkant akkompagnert av muntre strykere og vemodige fløyter. Men tydeligvis følger filmen romanen ganske slavisk, for her er mange sidespor, både romantiske og svært dramatiske, som får henge litt i løse luften i filmmediet. En terrorismevinkling er for eksempel helt malplassert og uten troverdighet.
Den visjonære Sheikh Muhammed (Amr Waked) er vestlig-sympatisk. Samtidig har han funnet en kobling mellom laksefiske og religion, og dermed bare triller de østlige visdomsordene ut av ham. Humoren er av den varme humretypen, best i så måte er statsministerens pressesekretær Patricia Maxwell og hennes kyniske prosjekt. Hun er ypperlig portrettert av Kristin Scott Thomas. Hennes epostutvekslinger med statsministeren og de politiske blemmene som oppstår, er filmens desiderte humorhøydepunkt.
Ewan McGregor er et perfekt valg til rollen som Alfred Johnes, han er troverdig både som grå kontorrottetørrpinn og romantisk (anti)helt.
«Laksefiske i Jemen» er en herlig film som er verd å se. Den hopper og spretter bare litt for vilt i laksetrappen en stund.