Animasjonskomedie.
Piratene! (Pirates! The band of misfits).
Amerikansk-britisk. 2012. 1 time, 28 minutter. 7 år. Regi: Peter Lord og Jeff Newitt. Med: Norske stemmer.
Det kan være meg. Pappaer blir til slutt sjukt leie av sjørøvere. De er helt like hver gang, de er som onde mareritt om uforanderligheten. Jorda kan styres med en iphone, men pirater ser framleis ut som hatteflinke papegøyebærere som sier arggh. Dessuten sliter denne animasjonsfilmen under forventningenes påkjenninger. «Piratene!» er laget av blant annet «Wallace & Gromit»-produsenten Peter Lord, og man tror det skal dukke opp en sær, ostebasert sjarm før eller siden.
Det gjør det ikke. «Piratene!» tutler seg fantasiløst av gårde i de utbrukte ideers oppslukende dødehav. Filmen handler om den mislykka kapteinen og hans kosegjeng av paradoksale puslepirater. Animasjonsfilmer for barn handler nesten alltid om en eller annen mislykka fantasi-skapning som på tross av den lange storetåa eller det korte nebbet blir sett ned på av verden. Her er det altså Kapteinen. Han vil så gjerne vinne den store sjørøverprisen.
Inn i fortellingen kommer to oppsiktsvekkende historiske personer: Charles Darwin sitter og pusler artenes opprinnelse på ei skute som burde ha inneholdt gull. Dronning Victoria av England hater havets røvere, men hun er medlem av den foreningen som Matthew Broderick avslørte i «The freshman» i 1990. Det vil si at hun er sulten på kapteinens kjæledyr Polly, som aldeles ikke er en papegøye med gribbenebb.
Vil den hederlige, men naive sjømannen la seg lokke til svik? Det må han jo, for sentimental moralisering er på en måte de animerte figurenes grunn til å eksistere. De skal være lettlurte tapere — men i enden av filmen venter et godt hjerte og høhøhø.
De modellerte figurene er deilige, men litt glatte. Computergrafikk er brukt til en del av animasjonene, først og fremst bakgrunnene.