Suck my neck! Endelig en skikkelig spennende vampyrfilm. Men hold på kanylen – dette er virkelig ingen «Twilight».
Viktigste ting først: Unge kvinner med høyt skuespiller-inntak vil oppdage Ethan Hawke om igjen. Først er han sekstiåtter-snill akademikervampyr i Stephen King-hatt og ser ålreit ut. Deretter gjenoppstår han som en slags Robin Blood i kvitskjorte og vest og likner Harrison Ford som Han Solo.
Filmen handler om at vampyrene har overtatt Jorden (Al Gore og Jonas Gahr Støre har sagt at det kan skje innen 30 år), sånn at bilene har svært sota vinduer og fortauene er like skjult under jorden som de i Stavanger er blitt borte under snøen. Vampyrer har det til felles med vestlendinger at de bare liker tunge skyer og regnværsdager. På Sam Neills superfarm henger de gjenværende menneskene og blir melka for hemoglobiner. Men det er mangel på sånne dagligvarer. Og de utsulta vampyrene får lange ører og utvikler frese-smil, flaggermusvinger superkrefter nede under overflaten.
Hawke forsøker å finne en blod-erstatning, men forsøksvampyren eksploderer. Så blir han tilfangetatt av Willem Dafoe og Claudia Karvan som er vakre mennesker og trenger hjelp. Ute på landet konstruerer Hawke verdens stiligste solarium, og «it's ALL right» som George Harrison ville ha sagt det. Hos Neill er det blitt stille i fjøset, så han trenger virkelig menneskeblod. Det blir som sagt spennende.
Filmen består av sprutblod, militære aktiviteter av «roger, roger»-sorten og fortvila samtaler om vår felles framtid. Unge mennesker som heller til den overbevisning at vampyrer er udødelige romantikere som sitter i trær og koser seg med ekorn-té, vil få kultursjokk når avkutta hoder flyr omkring og medborgere med annenrangs tannstilling eksploderer som bensinfyrte sthans-bål og forårsaker skogbranner.
De tyske Spierig-brødrene Michael og Peter har laget grøsser før i Australia, og de har et godt håndlag og en forbilledlig følelse for handling.