Pelle politibil er blitt en heftig opprører på etnisk grunnlag i den uutgrunnelige Nordlands-bygda Bodø, der fjernsynsmottaket er så dårlig at Glimt vinner over Manchester United. Pelle jobber sjøl om han er sykmeldt, og politimesteren maser mye med det ulovlige arbeidsforholdet. Pælle ska hold sæ vekk fra jobben i sjukmeldings-perioden, stikk imot Jens Stoltenberg, som mener at man skal ha daglig frammøte.
Men dette er Nord-Norge. Måkene gnauler, vinden hyler rundt hushjørnene, hurtigruta kommer skeinende som en firkanta saftis i stormen og bergænseran stjel vatnet vårt. Hvis folk har lege-erklæring på å holde seg heime, så kan de fiske til eget forbruk og bytte hjemmebrent, men ellers holde seg til Nav.
På et merkelig vis er det sånn at to hanseater og en gravemaskin kommer reisende sørfra og plutselig reiser både en demning og et flasketapperi, sånn at nordlændingan må betal søringan førr sitt eige vatn! Sammen med en skakk og uforløst animasjons-oter forsøker den elektrifiserte folkevogn-bobla å få øvrigheta interessert i nærings-imperialismen, men politimesteren er opptatt av at ho Mette Marit skal komme på besøk, så da må dei sjølsagt gjøre stas på den fine søringsjenta i stedet for å trygge fiskebestanden, visesangen og retten til å drikke vatn rett fra krana.
Animasjonene er ikke helt av internasjonal klasse, og spenningen består for det meste i at Pelle må reddes opp fra skråninger.