Kate og Leonardo som før-hippier

Herr kontormann Frank er en urolig sjel med flakkende tanker om framtida. Mor April hadde egentlig tenkt å bli skuespiller, men både talentmangelen og graviditeten sendte henne hjem til ett av de mest omtalte fangenskap etter krigen: Hun blir hjemmeværende husmor i forstads-Amerika, en del av kontinentet som Kolumbus ville gått hoderystende forbi.

«Revolutionary Road» er en sympatisk film. Den ønsker tilsynelatende å fortelle at kvinner blir desperat smågale av å føle seg innesperret i lykke og velstand. Mendes har laget en film der ekteparets to barn nesten ikke er til stede. Ikke som livsmotivering. Ikke som plikt. Ikke som tidsforbruk. Hele tilværelsen til burdama består i en storøyd feministisk isolasjons-frustrasjon.

På en skuffende måte blir det en film om egosentrisitetens opphav. På et rart mutasjonssted i historien sluttet menn og kvinner med å bry seg om verdiene og verden og begynte å snakke om seg sjøl. Og så kom hippiene.

Kate Winslet spiller overflødig bra. Mange ganger ser hun ut som om det finnes en tanke eller en følelse et sted. Men prøv å finne dem. Leonardo DiCaprio har femtitalls-hatt og lillebror-fakter – men han er bedre enn han pleier å være.

Jeg syns dere skal se denne filmen og fortelle hva dere syns. For den er en gåte.