Men da det ble avslørt at Bolt var berre ein hund langt inne i en deprimerende, eskapistisk illusjon, gikk målgruppa og lekte med plastdyr mens han mumlet slik små barn gjør når de fortrekker til mer avanserte dimensjoner.
Jeg liker ikke å ha rett, for folk som har rett, blir kjedelige skribenter.
Så skjedde det metaforiske og visjonære. Mens jeg så filmen om urealistisk hund, livnet Twitter til med en nettbetalings-debatt. Sånn blir de reddende assosiasjoner til. «Bolt» handlet deretter om medieaktører (anonymiserende hjelpebegrep) som i ti år har lissom-trodd at de hadde utømmelige superkrefter og kunne få gratis-distribusjon av verdens dyreste produkt til å svare seg. Nå er hverdagen der. For Bolt fortonte det seg som et sjokk at han ikke kunne bjeffe ned en murvegg der ute i virkeligheten. Det var han nok ikke alene om.
Fra der av blir hundens psyko-sosiale utvikling interessant fordi den kan si noe om hva som driver helter og hvor de skal: Bolt støttes selvsagt av en beundrer med kosmisk livsfjernhet (marsvin i transportboble, metafor for lojal mellomleder), men haler også med seg en mistroisk katt som hele tida forteller alt som går galt (negativ senior-medarbeider). Underveis kommer helten fram til en økonomisk holdbar realisme: Han har et virkelighets-basert superbjeff når det trengs, men bortsett fra det burde han følge anbefalingen i filmens køntrisang: «Det beste stedet er der hvor du bor, for det tilhører bare deg.»
Det blir sofakroken og plast-gulrota for den tidligere skjermhelten, og det viktigste er å løpe rundt på plenen og kose med nærmiljøet. Klokt, men sørgelig. Det oppsto også filosofisk forstand da en tvitrer meldte at akkurat nå har Hordaland KrF to inne på Stortinget. Moral: Man må nyte øyeblikket mens det er der. Now you see him, now you don't.
Da Bolt mot slutten ble en skikkelig helt og kastet seg inn i brannen for å redde Penny eller dø med henne, kom femåringen tilbake fra plastdyra sine og ville se scenen to ganger. Vi vil egentlig ha urealistiske helter. Kanskje medieaktørene skal få til sitt superbjeff? Kanskje det går an å selge nettaviser. Kanskje alt går an.
Følg meg på Twitter: @arilabra