Den amerikanske presidenten Scott (oppkalt etter brødrene Tony og Ridley som produserer) setter sammen et surere-enn-nyper-i-mars-team som skal finne ut hvorfor et stoff som likner uvaska oppvaskfille kan få hele jagerfly til å destruere. Det er en slags CSI-jobb, anført av den ubestemmelige helten Benjamin Bratt, en mann som kysser slik vegetarianere spiser juleribbe. Mesteparten av handlingen foregår inne i behagelige laboratorier, men ute i villmarka vaser historiens statariske journalist rundt som en halvhjerta forteller-nødvendighet uten egentlig arbeidsgiver.
Til sammen varer filmen i tre timer, men den er hele tida hyggelig. Her flyr Hitchcocks fugler igjen. Saftige binærkoder ligger gjemt i organismene, som om de skulle være noe Tom Hanks lette etter. Og til slutt henger Bratt etter én finger inne i en silo for å kutte den grønne ledningen sånn at ikke atombomba smeller.