Stor kunst bør etterlate noe å grunne på. Men den danske mesteren fletter inn så mange motiver at løse tråder irriterer mer enn de stimulerer tanken.
von Trier viser allerede i åpningen hvilket øye han har for formspråk. Den tragiske prologen er en estetisk perle. Bakgrunnen for alt det fæle som snart skal skje, kjøres i svart-hvitt og sakte film. Over det hele lyder en av de store sangsviskene til Händel: «Lascia ch'io pianga».
For mange er den italienske sangen bare vakker. Men betydningen er lite lystelig: «La meg gråte over min grusomme skjebne og lengte etter min tapte frihet», lyder en fri oversettelse.
Dere får selv finne ut hvilken tragedie Hun (Charlotte Gainsbourough) og Han (Willem Dafoe) rammes av. von Trier lar dem dra til hytta for å bearbeide sorg og angst. At den enkle fritidsboligen under eiketrærne kalles «Eden», gir klare paradisiske assosiasjoner. De blir raskt gjort til skamme, kan jeg love.
von Trier benytter kapittelinndelinger av det dystre slaget: Sorg, Smerte og Fortvilelse. Hva vil han med å sende paret ut i villmarka og kle oppholdet i grøssersjangerens trekk?
Ett svar er at Han og Hun kommer nærmere den rene naturen. Men det er ingen lykksalig tilværelse. Rådyret strever med å føde kalven. Eikenøttene smeller illevarslende på taket. Reven roper: «Kaos rår!» (Her blir det komisk overtydelig at regissøren legger en dyp mannsstemme i dyrets munn.)
Det hører til grøssersjangeren å åpne for destruktive krefter utenfor mennesket (spøkelser, djevelen). Filmtittelen kan få en til å tro at von Trier legger inn en åndskraft som fornekter Jesus. Dette er den bibelske betydningen av «Antikrist».
Men nei. Navnet Satan strykes ut og erstattes med «meg». Det irrasjonelt onde bor i menneskene selv. Det er på det etiske planet at alt blir antikristelig. Kvinnen, som i heksebrenningens dager, er i seksualitetens vold. Nå blir hun den rasende hevneren som skader seg selv og sin partner.
Men hva er sluttbudskapet? At kvinnen må straffes som på 1500-1700-tallet? At hun er den lystige skjøge som til alle tider blir et offer for mannen?
Den litt irriterende gåten er hvem von Trier holder med i denne strindbergske dødsdansen. Se selv — hvis du orker.
kristin.aalen@aftenbladet.no