Jeg tror ikke noen ble marxister for kjønnslivets skyld. Men ml-erne vedlikeholdt et intellektuelt kraftsentrum, og de var antakelig norgeshistoriens spisseste analytikere – eksotiske som rom-uhyrer, men vanvittig imponerende debattanter.
Hans Petter Molands film bommer både på kjønn og hjerne. Det finnes ikke intellektuell kraft i «Gymnaslærer Pedersen», og filmen er drabelig usexy. I rollen som drømmekvinnen virker Ane Dahl Torp mindre sensuell enn utint varehusreke. Stemmen hennes er metallisk og uinteressant, og hun framstiller ml-kvinnen på en vettlaust upolitisk måte: Denne dama har aldri sett hvordan politiske fanatikere ser ut når de tenker, og hun har ikke statsvitenskap i blodet. Hvis hun har blod.
Kristoffer Joners lektor starter filmen med å kikke opp under to forskjellige skjørt. Som uhell kan upskirt-glaning være sjarmerende, som introduktiv beskrivelse antyder det en uferdig, ensformig erotoman og patetisk Lederhosen-karikatur. I sine voldsomme blindebriller likner Joner en metaforisk froskemann som vaker på banal-erotikkens stinte-grunner. Når folk har så forvirrende utstråling som han og Dahl Torp, kan det føles som en tung plikt å se dem nakne sammen. Sånn er denne filmen. Bare arbeid. Ingenting moro.
Kommunistenes unorske paranoismer er skildret med et slags revyfestlig Benny Hill-humør, de kunne like gjerne ha vært sketsjer fra Kirkvaag, Lystad og Mjøen. Mangelen på egentlig innsikt rammer filmen som australsk treverk når den etter hvert forsøker seg på sentimental etterpåklokskap: Etter at de aller mest gjentatte latterlighetene ved ml-bevegelsen er perspektivløst resymert, går filmen over i Stakkars Idioter-delen. Men stakkars idiot kunne man også sagt om Amundsen da han datt ned i fly over Ishavet. Det er ufikst å hovere over pionerer.
Dag Solstads sjølpining er arkeologi. I 2006 kunne det vært en bedre film om noen så nærmere på hvorfor arbeiderne ikke ville ha norgeshistoriens beste tillitsmenn i fagrørsla. Hvis akp-erne hadde vært der i dag, ville vi hatt Tou-bryggeri på Forus og SAS Braathens-verksted på Sola, men vi ville aldri ha fått en strømregning på 3000 kroner for historiens varmeste augustmåned.