Fantastiske fjell kneler som segne amazoner og bader sitt grønne hår i småvannene. Irskekongen ruler over det uforente England, der stammer av angler og sakser og jyder småkonger ufint inntil Rufus Sewell skal samle dem under sitt våte influensablikk.
Isolde er datter av irskekongen, og Tristan er nevø av den kommende britekongen. Da dama tvangsgiftes med tristingens onkel, oppstår mye motlysfotografering, for de to unge har allerede møtt hverandre i rustikk fiskerhytte og elsker seg for livet.
Ulempen ved denne filmen er at Tristan og Isolde i grunnen bare forsumper tilværelsen med under-brua-utroskap. Sympatien ligger hele tida hos den hustru-begeistra kongen, særlig fordi James Franco i tittelrollen ser for selvopptatt ut – en bærer av mekanisk gigolo-kulde. Dama er mild og sart og burde ikke ha beita fritt – man skal være hardfør for å leve med synd. Begge de elskende mangler lidenskapenes magi og galskap. Forelska folk er behandlingstrengende og burde ha sin egen krok på apoteket. Det var mer fart på Lancelot og Lady Guinevere.
Men filmen er uvanlig vakker og behagelig.