Island er antakelig det fjerneste utpå landet-fenomenet som finnes på denne siden av Star Wars, og Gud har gitt øya et utseende som ellers bare er forbeholdt ekstremt fattige folk med dårlig smak. Skjønnheten i det vulkanske landskapet er så spesiell at man må ha hovedfag i strikkelue for å sette pris på det, og ganske riktig: Forest Whitaker har strikkelue. I tillegg er det skeive blikket hans så tillempet naturen at det ser ut som en ubetenksom steinsort.
Det er et privilegium å se Forest Whitaker spille film. Her er han igjen, fanget i et slags melankolsk svev og benyttet til siste sukk av en av Europas beste regissører, islendingen Kormakur. «A little trip to heaven» er en rein filmatisk nytelse. Kormakur tar oss med til et landskap der gatene ikke har navn og husene ikke nummer, for det ville vært å jåle seg til. Her foregår en innfløkt, men behagelig enkel liten svindel med forsikringspenger. Og Whitaker skal etterforske saken for selskapet sitt.
Dette er filmen der Julia Stiles spiller drama med en tilbakeholden, balansert tjafsethet. Den lyshårete dama i det skabbramma huset kunne vært en del av sagamørket, men hjertet hennes banker med jevne slag for en merkelig liten gutt som heter Thor.
Whitaker spiller den hovedrollemannen som blir grepet. Han forelsker seg ikke i dama, men går inn i situasjonen og blir den skjebnens finger som ikke håner fattigfolk, men gir dem et tynt lite løft. Gode ting skal komme til de som elsker.