Verre kunne ikke lanseringstidspunktet bli. En amerikansk komedie om en jødisk NY-familie som av rasistiske grunner ikke kan godta at sønnen deres har sex med allmenn-amerikanske Uma Thurman.
Bryan Greenberg spiller en 23 år gammel kunstner som sitter med beina i kors slik Sandra Bullock gjør og følgelig burde vært homofil. Han snakker bare om jødeting og blir sammen med 37 år gamle ikke-kosher-hovedretten Thurman, som står der og henger bortkomment med kroppen sin som en basketspiller i Hobbiton.
Mannen er forferdelig. Han bryr seg om hva mamma mener. Han bryr seg om hva farmor (bubi) mener og mormor mener. Dermed starter filmen som et nedstemmende pysestyr. Mødre skal være noe rart som menn driter i. Alle andre tilnærmingsmåter fører til at de må blinde seg eller klippe plenen. Når Thurman har sex med en gutt som bærer hårstjert i stedet for lugg, skriker du i smerte: Nei! Macaulay Culkin ville vært bedre. Harry Potter. Hardy-guttene! Poenget med filmen er at Uma går til psykiater, og psykiateren er barnets mor. Meryl Streep triller en omtenksom karusell av forskrekka ansiktsuttrykk, men sammen med tårnet Thurman ser hun stadig vekk ut som en kortbeint buksedressmodell for Lindex. Litt vittig er det selvsagt når den uvitende Uma snakker med Streep om at hun gjerne ville strikke hatt til kjærestens penis, antakelig fordi den er omskåret og ser sørgelig skalla ut.