En danske med så oppsperra blikk at du kan seile ei Color Line-ferje inn i det: Nikolaj Lie Kaas spiller Politiken-journalist med machosinglet og tantestemme, og han er bror til den bitre rullestolpasienten Julie. Hun gifter seg med pop-up-kjæresten Anker, som har kroppen til en permanent slepebåtstemme og antakelig er en søt mann. Julie begår like fullt selvmord tidlig på bryllupsnatta, og da den storøyde hovedstadsreporteren finner ut at også den forrige kona til Anker forsvant kvikt, oppstår en TVNorge-thriller: Er det mulig at den snille mannen faktisk er en massemorder av handikapte?
«Mørke» beveger seg dystert i thrillermarkedets mest utbrukte utkant-paranoia. Journalisten må kjøre til en skummel liten by som heter Mørke. Der vet den mistenksomme lensmannsbetjenten alt som skjer, og Anker bor på en nedlagt bondegård med hemmeligheter på loftet.
Lie Kaas spiller en nesten smertefullt uintelligent fyr, og det går ut over spillet hans. Etter hvert ser måpinga ut som en diagnose på langvarig hjerneskade, og du får fornemmelsen av å se en mann som forsøker å huske navnet sitt. Spenningen lider, men den ubehagelige følelsen som idealistiske mennesker kaller engasjement, holder seg faktisk helt til slutt.