Det er også ganske pinlig nok en gang å sitte og le og bli underholdt av å se en singel kvinne framstilles så fjollete og desperat at hun fortsatt tror at alle sorger kan slokkes ved å fråtse i merkevareshopping. Men sånn er det. Nynne er en stilig, men småslitt københavnerdame i slutten av 30-årene med bra jobb og stilig leilighet. Filmdebutant Mille Dinesen er perfekt i rollen. Hun har vært ute mange vinternetter før med både menn og alkohol. Men har hun lært noe? Nei.
Etter å ha blitt dumpet av kjæresten da hun trodde han ville fri, hiver Nynne seg inn i en orgie av sjekking, drekking og shopping. Innimellom søker hun trøst og råd hos sine to venninner, samt sin blinde nabokompis Martin.
«Nynnes dagbok» er opprinnelig en dansk suksessroman som startet som en spalte i den danske avisen Politiken. Enda en likhet med originalen: britiske «Bridget Jones' dagbok», som også startet slik. Det er jo også pinlig hvordan Nynne-universet aper etter Bridget-universet, men det glemmer du fort. For Bridget er britisk, og Nynne er dansk. I praksis betyr det mindre slanking og usikkerhet og mer sex og vulgariteter — og tre ganger så pinlige flauser.
I tillegg har Nynne-universet en dybde som Bridget mangler. Nynne treffer ofte blink i sin vurdering av andre mennesker (unntatt når det er en potensiell ekteskapskandidat da!).
Bare på ett punkt kommer Nynne til kort mot Bridget-filmene: Her er det jo ingen kjekke menn!