Indie-filmer er ikke laget av indianere, men kommer fra De Andres Hollywood. Filmene har for lange titler, og de har åpne, melankolske og uforståelige ender, de er laga som bevisste økonomiske fiaskoer og fordi regissøren strikket seg tjukk genser som arbeidsterapi og gjerne vil besøke Sundance-festivalen. «You and me and everyone we know» vant pris i Sundance og fire priser i Cannes, og den er en snedig, snublende og velstrukturert liten mosaikkfilm om ting som vi alle syns er mer interessant enn tippeligaen. Hold potetgullpusten av spenning, for her kommer det: Fremmedgjøring, synlighet i forhold, allslags lenende nærhet, Vår fjerne Tid.
En mann mister kona og forsøker å komme i kontakt med sønnene, ei performancedame i «Toys»-klær forsøker å komme i kontakt med den skilte skoselgeren, en liten femåring sex-chatter med voksen dame, to mindreårige jenter planlegger å tape dyden til en seksualvegrer med ufine vindusbeskjeder, ei ørlita jente har bryllupskiste full av medgift. Ensomme mennesker. Lengsler og så stille humor at du kan spasere gjennom sjukehusets nyfødtfjøs med den uten å vekke kolikkbarna.
Men det er faktisk en ganske vittig film om man er i den rette stemningen.