Det spennende ved overføringa av Malicks ferjekø-seine urfolkdrama til DVD var om det også funker på TV. I kinosalen ble du omsvøpt og forført av den stillferdige Amerika-naturen og hypnotisert av John Horners musikk. Den kom fra organiske vindpiper, et slags jamrende, hyllende naturorgel der en befølende tomhet strømmer gjennom instrumentets trange innvoller og lager klorofyll-lyder.
Det koster litt mer å få kontakt med filmen på DVD. Men «The new world» funker også på liten skjerm om man setter seg tett til og holder pusten. To verdener møtes, og Malick liker bare den ene av dem. Det er den naturbundne indianerkulturen som ikke har framdrift eller tidsfornemmelse. For indianere var det viktigste å ta vare på forfedrenes verden og repetere den, som om tida står stille og skaper et uendelig rom av harmoni. Europeere står for forandring. Ustanselig, mekanisk, hensiktsløs utvikling mot den evige misnøye, for ingenting blir egentlig noensinne ferdig eller bra. Rette hekker. Kultiverte trær. Mozart.
I 1607 kommer europeiske pionerer til en liten indianerstamme ved en elv. Sammen med dem er John Smith, en utskjemt offiser som oppdager at urfolkets enkelhet inneholder alt det de kristne europeerne egentlig drømte om. Da han blir kjæreste med prinsessa deres, oppdager han også at han tilhører en så uverdig kultur at ingen kan stole på ham, og så gir han avkall på kjærligheten.
Det er sørgelig. Det er relevant.
Colin Farrell får vist at han er en skuespiller med både hjerne og hjerte. Ansiktet hans formidler en konstant kultur-sorg, som om han skammer seg over seg selv og sine, samtidig som han lengter desperat etter å bli noe uoppnåelig. I stedet gjør Kongen ham til noe så meningsløst som en oppdagelsesreisende. Han skal seile til enda en verden, skjønne lite og ødelegge det han aldri kan bli en del av.
Terrence Malicks film er sammen med hans «Thin red line» en filosofisk domfellelse over den europeiske hastighetskulturen som fikk lov til å danne Amerika. Dessuten skildrer Malick indianere slik ingen har gjort før ham, som om de var tobeinte rådyr eller bevegelige trær. «The new world» er også en film om kjærlighetens absolutthet og renhet.