Kjennere av Asterix-tegneseriene regner bindet «Asterix og vikingene» til en av de beste historiene René Goscinny og Albert Uderzo skapte. Nå gjenoppstår 1966-storyen som riktig underholdende tegnefilm — tidsriktig oppdatert.
Grunnideen er slik: Vikinger i det kalde nord får høre at man på fryktens vinger kan klare å fly. Å fly lyder så forlokkende på vikinger at de havner i Gallia for å utforske den påståtte egenskapen. Det gir selvfølgelig enorme muligheter for sammenstøt med våre venner Asterix og Obelix.
Det opprinnelige sluttpoenget, der skalden Trubadurix spiller en vesentlig rolle, reduseres til en artig epilog i herværende tegnefilm. Det kan man leve godt med. For danskene som står bak produksjonen, har diktet inn noen ekstra skikkelser med ålreite funksjoner.Særlig legges merke til vikinghøvdingens datter, et opposisjonelt pippilangstrømpevesen (med det forunderlige navnet Abba!?). Hun frisker opp den ellers så mannsdominerte krigerkulturen, både på norrøn og gallisk side.Kulturelt oppdatert er også nevøen fra Paris, Provoix, en muskelløs, langlugget ungdom som i originalen digget rock, men nå er en hiphopdanser av rang. Kan det bli «love in the air» av så ulike unge mennesker?
Så dundrer gallere og vikinger sammen. Asterix og Obelix forsøker etter beste evne å oppdra sveklingen fra hovedstaden. Jo da, regissørene Stefan Fjeldmark og Jesper Møller gir oss gjenkjennelse, bautasteiner og humrende latter i massevis.
Bare i klimaksminuttene mot slutten, lagt til snødekte fjellstup høyt i nord, pøser de på med for mange spenningstopper på altfor kort tid. Timing og dramaturgi blir for heseblesende, og musikken er tidvis altfor kommersiell. Noe merkelig framstår naturfenomener som geysirutbrudd i isfjell, men hva kan en vente av folk fra det flate Danmark?
Men norske skuespillere er blitt gode til å gi skikkelsene stemme og liv. Så gå nå og kos dere, hele familien. Det er ikke hver dag gallere vier vikinger oppmerksomhet.
kristin.aalen@aftenbladet.no