Et velment tips: Ta med kleenex eller stjel med deg noen remser papir fra kinodoen til denne filmen.
«Den beste av mødre» er en film som presser fram følelsene.
1943: Russerne er på offensiven — og Finland er i seng med feil partner, Hitlers Tyskland. Faren til ni år gamle Eero blir drept ved fronten og mor og sønn må flykte fra det lille huset i bjørkeskogen.
70.000 finske barn ble sendt ut av det krigsrammede landet til de skandinaviske nabolandene, flesteparten til Sverige. Eero havner i Skåne hos herr og fru Jönsson. Herren i huset er forståelsesfull, fruen er hard. Og Eero? Han vil hjem.
I Sverige defineres han som en främling og føler seg som främling. Alt er uvant og annerledes. Og han kastes ut på de følelsestunge dyp. Etterhvert som ukene og månedene går - og brevene fra moren i Finland blir færre, kortere og mer gåtefulle tvinger spørsmålene seg fram: Hvor hører han hjemme, hvor ligger lojaliteten og tilhørigheten?
11-årige Topi Majaniemi spiller Eero med en reserverthet og undertrykt forvirring som gjør vondt å være vitne til. Eero kan ikke ta inn over seg de enorme forandringene. Ingen barn kan det. Eero mister faren, så mister han på et vis moren og til slutt mister han kan hende troen på henne. Han tilpasser seg. Fru Jönsson blir en ny mor. Så rykkes han opp med røttene en gang til.
Filmen veksler sømløst mellom fortid og nåtid. Fortiden i farger, nåtiden i svart/hvitt. Og noen ganger flyter fortid og nåtid sammen i drømmeaktige bilder. Fortiden dominerer. Mens nåtidens Eero er fortelleren som leter etter de oppklarende svarene på den fortellingen. «Den beste av mødre» er et várt, varmt og vondt drama som gir liv til ett av mange tall i den store tallrekken.
Traumatisk: Er det russiske bomblefly som kommer? Krigsflyktningen Eero (Topi Majaniemi) sliter med å tilpasse seg svensk skolegårdsidyll i 1943.