For bare å oppdage at den til forveksling ligner «Uno» av Aksel Hennie. Dette er ikke originalt nok!
Nok en gang skal en norsk regissør bevise at det går an å lage tøff action fra Oslos østkant. Følgelig er «Uro» full av narkolangere, hardbarka politispanere og en helt som sliter med rivaliserende lojaliteter. Samt en sexy dame (Ane Dahl Torp) og Bjørn Floberg, må vite, i rollen som kynisk skurk. Der har han vært uendelig ofte før, for hvem kan vel være så slesk som han?
Hva nytt vil dere si oss? er spørsmålet som må stilles til Faldbakken og hans medmanusforfatter, Harald Rosenløw Eeg (han med det originale «Hawaii, Oslo»-8manuset).
Trolig er svaret at vi skal rives med av den mannlige og kvinnelige hovedrollen. Men er politispaner Hans Petter Hansen så interessant at det går utapå ting vi har sett før? Jo, det er ansatser til noe som griper i hans personlige konflikt: At han har en alkoholiker til mor og aldri har kjent sin far.
Men til tross for at Nikolai Cleve Broch flittig bygger opp sin figur på kontrastene mellom tøft språk, skjelvende leppe og usikkert blikk, lykkes han ikke i å rive i 8tilskueren. At fyren må velge mellom å gå til grunne som sin ukjente far, eller bli noe stort i politiet, forblir dessverre en litt utvendig problematikk. Manuset er for u8tydelig.
Et stykke på vei blir jeg mer fascinert av Ane Dahl Torps skikkelse Mette, dattera til Floberg-skurken. Over henne blir det noe spurve8aktig ensomt som etter hvert blir betagende i all sin tristhet.
Likevel er de eksistensielle tematrådene så vage at vi vanlige folk, vi som neppe kjenner Oslos underverden på kroppen, sliter med identifikasjonsmulighetene.
Men at Stefan Faldbakken kan lage grei nok action, det har han bevist. Nå gjelder å jakte på en original idé for neste film.
kristin.aalen@aftenbladet.no
I OSLOS UNDERVERDEN: Ane Dahl Torp som nattklubbeier Mette, Nicolai Cleve Broch som politispaner Hans Petter Hansen.