Ett problem er unaturlig og stivt spill. Brødrene Felix og Måns Herngren i rollene som lykkelig skilte Pontus og nyseparerte Jens gjør ingen imponerende figur. Kvinnene som til stadighet krysser deres vei, er ikke stort bedre.
Det kan skyldes at teamet av skuespillere ikke er gode nok. Men med så mange dumme replikker og så mye teit oppførsel, kan det være vrient å levere storspill.
«Varannan vecka» er en syrlig komedie om hippe storbymennesker som bryter ut av ekteskapet og bytter partnere. Lengst i den lei har reklamefilmskaper Pontus kommet. Annenhver uke har han ansvaret for egne barn, den andre uka lever han et festfylt singelliv med damer i kø. Hei, hvor det går!
Så triller de fram, den ene karikaturen etter den andre: Kona som ikke tåler at ektemannen har en venninne å diskutere ting med. Han på sin side eksploderer fordi hun for fire år siden hadde et nattlig eventyr. Eller ta Pontus som vil lage barn med eksen for å skaffe datteren et søsken. Samleiet erstattes med inseminasjon.
Regissørene har skjønt at de ikke bare kan ture fram i realistisk stil. Bra komisk effekt oppnås i parodiske reklamefilmsnutter av typen «mobiltelefonen som redder ekteskap» eller «ikea-møbler for annenhveruke-foreldre». Absurde drømmer hos nyseparerte Jens får fram angsten for livet som singel.
Men går det ikke an å komme dypere enn karikerte egoister i eksistensielt kaos? Det regissørenes story mest av alt oser av, er såra voksne og ulykkelige barn. Hva gjør vi med det?
Se heller John Turturros «Romance and cigarettes» (se egen anmeldelse). Den handler om det samme, men takler livsalvoret mye bedre.
kristin.aalen@aftenbladet.no