I stedet er den oppmuntrende for alle med foldeskjørt i fjeset. Michelle Pfeiffer, som var 50 år i april, har så glatt hud at hun ser ut som Michael Jackson etter en ny runde med Jif – ansiktet kan også være kontraktsbundet overeksponert. Ihvertfall likner hun godt skiføre. Eksmannen Jon Lovitz har lua bakfram og vinner på det.
Handlingen er en merkverdighet. Det ser lenge ut til at filmen skal handle om botox-innsprøytinger, forskjønnelses-kirurgi og andre ting som man får ryggmargskreft av, men i stedet damer den seg opp til et mildt eldreopprør. Pfeiffer er produsent for en bevisst infantilistisk TV-serie, og til den kommer 29-åringen Paul Rudd og sjarmerer tomrommet mellom Jorden og planeten Jupiter så ekstatisk at han også imponerer andre enn seg selv. For å understreke aldersforskjell er Rudd så umoden at legen ville ha utskrevet SFO i stedet for valium til den uryddige fyren – men Pfeiffer blir lattermildt forelska og gråtkvalt fortvila over sin egen avfeldighet.
På ett eller annet tidspunkt fikk jeg fornemmelsen av at filmen lanserte den teorien at modne kvinner har fordommer mot sex med schäferhunder, og følgelig drømmer de om apekatter og umodne agurker. Antakelig ikke. Så kunne det være at den handler om ulempen ved at parkeringsvakter tror du deiter barnebarnet ditt. Men Pfeiffer ser jo så ung ut at hun kunne ha spilt venninna til Hannah Montana, så for å organisere dramaturgisk tilpassa motsetninger må man finne opp en sjalu sekretær og intriger som er like irriterende som når folk i det offentlige rom heller ketchup på kokt fisk.
Sekretærtøvet gjør filmen så dum at du helst ville ha byttet den ut med førti minutters støvsuging. Men egentlig er Michelle P. uimotståelig blid over hele seg, og det samme er det epox-rusa medietrollet Rudd. Derfor funker filmen med halv humor, før den sender hovedpersonen støyende ut i den mest nærliggende av alle erkjennelser: Du er ikke gammel før du oppfører deg som en gamling. I det øyeblikket du har sagt Viagra høyt, har du ikke bruk for den lenger.
Problemet med alder er ikke tallene, men de late gubbene som setter seg til og leser dødsannonser fra de er 75 år gamle mens de klager over svake knær.
Bonusmor: Tracey Ullman spiller Natur. Ullman er en fantastisk skuespiller. Hun burde være med i alle filmer.