Filmen er en repetisjon av en western med Glenn Ford fra 1957, og det bærer den til dels preg av. Handlingen sleper slitte støvler i støvet. Den hederlige gårdbruker som tar seg hyre som sheriffassistent for å redde sønnen fra sjukdom, er ikke noe manusforfatterne ville ha funnet på i 2007. Men det går an å overse handlingen, som man ofte bør i western-filmer, også når de har vært utsatt for kollektiv skamros. Av alle de skuespillerne som kommer til å bære revolver ved hoftebeinet denne sesongen, er Crowe og Bale de beste. Russell Crowe som kynisk-snill, men hensynsløs bankrøver er så sjarmerende at han ikke ville ha trengt lusekofte i rettssalen. Han småsnakker seg lunt gjennom filmen, og når han er ferdig med det, utøver han skøyeraktige yrkesmord med ironi og presisjon. Crowe er filmens krydder, og Christian Bale er de magesmertene vi må betale for interessante smakstilsetninger.
Bale spiller den forunderlig humørløse eks-soldaten og utmark-bonden Dan Evans, som etter borgerkrigen tok med seg fruen Gretchen Mol, en frisk sønn og en sjuk sønn langt ut dit hvor lufta er sunnere enn gulrøtter. I frisk luft trives også fattigdom, og derfor er den klassiske tog-fascisten og kreditoren ute etter jorda hans, for Evans kan ikke betale. Men det ser ut til å ordne seg. Den legendariske gjenglederen Crowe sover over hos dame sånn at sheriffen tar ham – og dermed trenger den tvilrådige lovmannen noen som vil tjene 400 dollar på å ledsage morderen til togstasjonen i Yuma.
Bonden vil. Han smiler framleis ikke. Han ser ikke ut til å glede seg eller ha noe håp for framtida. Evans bare drar av gårde som en skjebneskjøvet mann, tynget av skyld fordi han ikke ble rik på kuene sine.
Så skjer alt det som må skje, og alle kvinner som eventuelt finnes i husstanden din, vil gå deprimerte til sengs mens de skjeller over at du kjøpte en film der alt gikk galt. Gled deg til det. Men det er flotte roller.