Filmen handler om kjærlighet som kommer og kjærlighet som går, mens Greg Kinnear står aldeles stille og lar fornemmelsene sveve som mygg eller slør rundt seg.
Det starter med at Kinnears misforståtte kone Selma Blair forelsker seg i Stana Katic, og dermed er hun lesbisk og følgelig ute av sagaen. Men så kommer Alexa Davalos innom kaffebaren til Kinnear og treffer Toby Hemingway, som likner en klorbleika enhjørning uten horn. Noen protuberanser har han nok, for de to unge kaffe-elskerne ser på meteor-regnet og dagdrømmer post-koitalt (jo, det er et vanlig ord i husholdninger med samleie i stedet for frokostblanding) på tross av at hun er usikker og han er en skråsikker eks-narkoman som kom ut på den andre sida av nålespissen.
Så treffer Kinnear den meget ustadige Radha Mitchell. Og hele tida samtaler Morgan Freeman med sin kone Jane Alexander, så vi skjønner at filmen er ment som en oppmuntring til alle som har opplevd sannheten i at de greske gudene fant opp latteren for at menneskene skulle tåle kjærligheten.