I 1971 var lufta over San Francisco så rein at du kunne ha rensa fargeskrin i den; bildene fra storbyen med brua er som en eksosfri dag i Lysefjorden. En langdistansemorder har badende jente i kikkerten. Bang bang, mannen er seriemorder som vil ta liv inntil han får 100.000 dollar. Egentlig ikke stort, men året var som nevnt 1971, og et rekkehus kostet 25.000 kroner i innskudd.
FLERE ANMELDELSER:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Clint Eastwood dukker opp med halvlangt køntrihår og en beskjeden tweedjakke. Han er frekk i kjeften mot borgermesteren som en motvillig sommerskolestudent, og så kommer bankranet der Harry sier det store til Albert Popwell: Do you feel lucky, punk?
«Dirty Harry» er en skjønn film i dag fordi den egentlig er politisk korrekt. Dette var antiheltenes tiår, og Harry er en egenrådig opprører mot det etablerte pyse-byråkratiet som aldri klarer å skape et trygt samfunn for folk. I 1971 var alle mennesker nordmenn, så de ble forskrekka dersom man sjikanerte voldsforbrytere. «Dirty Harry» var kriminologisk ufin.
Filmen har ikke egentlig noen stor handling, men er en slags Harry-parade. Harry blir tatt for kikking, Harry banker en selvmorder. Seriemorderen er sørgelig uinteressant inntil han kidnapper en fjortenåring. Da sauser det seg til.