Locke var et feira talent som ble all slags-nominert for «Hjertet er en ensom jeger» i 1968. «Sudden impact» ble laget 12 år etter den første Dirty Harry-filmen og ble til fordi James Bond-produsentene ville vite hvilke skuespillere folk likte best i hvilke roller. Overraskende nok scoret Dirty Harry så høyt på popularitets-skalaen at allerede rike mennesker bestemte seg for at de ville tjene enda mer.
Dermed laget de den første filmen der Harry ikke følger boka. Skurken er også nevrotisk annerledes. Sondra spiller en dyster kunstmaler som oppsøker mennene og dama som voldtok henne og søstera for mange år siden. Gjett hvor hun skyter dem.
Iført en Mette-Marit-hatt som ville vært synlig på Google Earth løper hun fra åstedet. Eastwood er blitt 12 år eldre, han også. Håret stritter som fyllet i herja teddybjørn da han ankommer rettslokalet for å få kjeft av dommeren. Like fullt: Etter kort tid småskyter han diner-ranere.
Locke gir filmen en særegen stemning. Fjeset hennes har den sørgmodige søvnigheten til en ungsau som ble vekket klokka fem av en bonde med ereksjon og hornhinnefeil. Dama er så sart og så full av sjel at bildet slimes ned av saksofon hver gang hun holder kjeft. Kontrasten er slående, for gangsterne på begynnelsen av åttitallet hadde så fete svarte barter at sentimentale folk ville gitt dem et nytt hjem og melk på fat.
I denne filmen er det også med en stygg hund, og det er pinlig å se på at Eastwood drikker pils slik vinfolk gjør. Pilsfolk drikker med munnvikene. Vinfolk spisser munnen.
Dette er den eneste DH-filmen som foregår ute på landet.