Filmens vesentligste attraksjon er Sean Young, som var 23 år da hun spilte «Blade runner» og fem år eldre da hun hadde limousine-sex med Kevin Costner i «No way out». Sean er blitt 39 år. Hun har hjemmepermanent og kler ikke av seg mer.
Kjødets motlyst ivaretas av Georgia Craig. Hun blir så betatt av reklameguruen Young at hun tar livet av flere menn i rein begeistring, men siden dette er en TV-film som egentlig er beregnet på kvinnekanaler som FEM, er det ingen som bruker opp tid på forbrytelsene. Filmen følger jentefilmenes imperativ om kontinuerlig kommunikasjon om nesten ingenting.
Sean Young pleide være den sprekeste madrass-galningen, men nå står hun i trappeganger som en slags Hillary og foreleser om reklamebransjens behov for hardere kommersialisme. Så kommer ei ung dame som heter Trasig og egler seg inn som oppvigler i firmaet, og det er fordi hun elsker Youngs legendariske korpie-kulde. Dermed oppstår en slags thriller som aldri blir en thriller, men et irriterende lettdrama. Noen filmer er sånn: Man liker dem ikke, men orker ikke legge dem fra seg. Jeg skrudde av det såkalte oppgjøret mellom Italia og Spania for å se hvordan det gikk i «A job to kill for».
Make-up-fetisjistene vil interessere seg for at Forever Youngs (unnskyld!) førtiårige fjes fremdeles er så urynka og flatt som nyreid hotellseng eller Nokia-deksel.